Studielivet

Eg må sei at eg trives med det meste av student tilvertinga. Eg trives godt i lag med alle dei flotte folka eg har treffet. Eg tykjar om fridomen, kreativiteten, konsertar, stand-up førestillingar, festane, kino, fellesskapet, gleda over livet og den improviserte kvardagen.
Eg tykjar om å stele trer, danse i paviljongen, samtale med bamse-statuar, sovne i sofaen, filosofere på stuegolvet, leike med leikebil på kjøkkengolvet, heimelaga vin av heimeplukka rabarbra, heimelaga blåbærsyltetøy, og perlepynta blikkboksar som blyanthaldarar på pulten.
Eg tykjar om byen sin skomakar.
Eg tykjar ikkje om sjølve studie. Det er keisamt, tørt, og absolutt irrelevant får alt eg nokon gong har vore interessert i. Universitetshistorie, filosofimoral, filosofihistorie, logikk, smerteundervising så komplisert, uengasjerande, og latterleg unødig krøket forklart med engelske fagtermar skal du leita lenge for å finna nokon anna plass.
Eg tvilar sterkt på om eg kommer til å studere neste år... Så stress som skulestarten var, og så keisamt som undervisinga er, så uinteressante tema vi må gjennomgå får meg til å undra meg kvifor folk frivillig studerer i fleire år! Eg ser ikkje kvifor eg skal fortsetje med dette. Eg trur eg vil gjer noko anna neste år, men samtidig trives eg så godt på fritida.....
Eg er spent på kvar eg kjem til å ende opp. Eg er spent på kva framtida kjem til å bringe.

Eg elskar vinter, eg elskar nord-Noreg, Eg elskar fjell, eg elskar vidda.
Eg har ennå ikkje vore på fjelltur. *sorg* Eg har vore sjuk. Det har vore faddeveke. Det har vore innflytting. Eg skal på tur på lørdag, viss veret bler fint.

Tromsøøø

I'm in tromsø:) Det er bra.
Så langt liker jeg tromsø.
Jeg liker folkene. Jeg liker byen. Jeg liker fjellene og naturen. Jeg liker de jeg bor med. Jeg liker blåbær. Jeg liker vaffler på altanen og espresso. Jeg liker å leke med lekebil på kjøkkengulvet kl 0400. Jeg liker å danse nattlig svingdans og wals på paviljongen i byen. Jeg liker å snakke med statuer. Jeg liker konserter, Premier league, Liverpool, ullsokker, lesing, te og frisk luft.

Jeg liker ikke så godt å lære. Jeg liker ikke kjedelige ex.fil og exfac. forelesninger. Jeg l iker ikke biologisk psykologi hvor det blir undervist på norsk, brukt engelse Powerpointslides, og latinske fagtermer. Det er vanskelig, detaljert pottel og kjedelig.

Jeg er forkjølt. Skikkelig sylta i hodet og bihulene. Det er kjedelig. Heldigvis er mine kjære samboere Iselin og Kristian også syke. Det er jo ikke bra at de er syke, men det er koseligere å være syke sammen en syk alene. Jeg er lei av å være syk, men det er bare tolmodighet som skal til. Tolmodighet, ullsokker, te og gode varme pledd. :)