utsikten fra altanen

Heihei, nå er det på tide med en liten oppdatering igjen. Nå har jeg nemmelig vært på tur i helga. Vi var en gjeng på 14 jenter og en gutt som dro på busstur. Første stopp var Santiago. Her var vi riktig så kulturelle og så på monumenter og gikk på museum. Santiago er en veldig historisk by, da den var dominikanerenes hovedstad før. Den ligger midt i landet og var den eneste plassen som var så langt fra alle kyster spanjolene ikke hadde makt der.  Videre reiste  videre til en plass jeg ikke husker hva heter, men der spiste vi i allefall ved foten av landets største foss. Vi tok oss tid til å bade i kulpen nedenfor den kulpen fossen plasket ned i Herfra dro vi til der vi skulle overnatte: fjellsiden utenfor Jarabacoa. Jarabacoa er oppe i fjellene ca en time fra Santiago. I reisefølge var et utrolig artig nederlandsk par som har en kafe her i byen. Det er dem som eier huset vi bodde i. Huset var rett og slett dritfint. Utsikten var helt fortryllende. Bratte åssider kled med fargesprakende planter og en helt ubeskrivelig variasjon av trær. Jeg er så godt som overveldet av trærne her, de er så kreativt utformet. Jeg trodde ikke det var mulig å finne på så mange måter å tegne opp trær på. De er så mange,  og vakkert unike. Hele mitt liv til sammen har jeg aldri sett så mange ulike typer trær, busker og palmer som det er her, og her vokser jo alt om hverandre.

utsikten fra et fjell vi var på. her skulle vi
egentlig parglide, men vindforholdene var
ustabile, og det ble ingenting av. 

Fossen

Naturen her er så fotogen, den ligner ganske masse på naturen i lavlandet i Ekvador, på litt over 2000m kom du høyere opp enn dette i Ekvador ble naturen mer åpen, og litt mindre frodig, helt til du kom opp på 4000-5000meters høyde. Her gjorde skyene og litt kjøligere klima at vegetasjonen eksploderte med frukter og grønnsaker. Bratte, frodige fjellsider med v-daler så smale at de egentlig er kløfter med rennende bekker i bunn.  Gressflekker omkranset av blomster av alle regnbuens farger som vi knapt kan finne i blomsterbutikker hjemme holdes frie for trær og busker av beitende husdyr. Om morningen, når vi stod opp, tittet vi ut på verandaen. Stemningen tok pusten fra oss. Trolsk morgentåke svevde omsvøpende over  landskapets  konturer  og transformerte naturen til et levende mykt, mystisk, sansemettende  bilde. 

Etter frokost dro vi til en elv og raftet. Raftingen her var mye kjekkere enn det jeg har gjort før i norge. Her var vannføringen i elva mye størrre og vi fikk lov til å kjøre ned mye større fosser. Guidene vi hadde med oss til å styre de oppblåsbare gummibåtene våre var helt galne. De kjørte oss baklengs ned store stryk og satte os fast under fosser slik at vi regelrettt forsvandt under/bak fossen. I tillegg til at det var mye mer spennende elv var strekket vi padlet mye lengre enn det jeg ahr prøvd i norge. 

Jeg kjente virkelig at jeg har savnet pdaling. Jeg har jo padlet relativt mye både på hav og elv i løpet av de siste årene, og merker det jeg virkelig stortrives i vann. Spesielt forsering av stryk med elvekajak syns jeg er helt hysterisk artig.

Etter raftinga dro vi til ranchen hvor guidene jobbet, her spiste vi formiddagsmat og prøvde oss på en hinderløype oppe i luften. Det var stativer 5m høye. I toppen av disse var det husker, nett, liner,  taustiger, slengdisser og mange ulike hindre å man måtte komme seg gjennom. Jeg syns dette var kjempegøy, men løypen var litt kort. Jeg var ferdig på rundt ti minutter.  De som var litt redde for høyder og ikke så veldig vant til fysiske utfoldelser brukte lengre tid, litt over 30min, så de syntes den var mer enn lang nok. Jeg forstår ikke helt fyrkt i slike situasjoner. Vi hadde jo klatresele på oss og var heletiden sikret i minst to punkt. Når jeg vet jeg er trygg klarer jeg ikke bli redd selv om jeg er høyt oppe. Jeg syns det bare er gøy gøy gøy. 

Nå er det eksamensskriving på gang. Jeg syns oppgaven imn er helt grei. Det som er litt tungvitn er mangel av jobbeplasser. Vi harbord på taket, men plastikstolene er ubehagelige å sitte i og bordene kjempe høye. I tilleg er det ikke internett der. I og med at vi ikke ahr noe biblitoek her må alt av stoff til oppgaven hentes fra internett. Jeg liker ikke dette. Uansett så blir det da veldig tungvint å jobbe en plass uten internett. VI har noen benker under et halvtak ved kaffen ved bassenget, her er internettet best, men her er det masse folk, bråk og de samme ekle stolene og det alt for høye bordet.  For å kunne jobbe må man egentlig dra på internettkafe...eller kafe med internett. Problemet her er jo at vi ikke er ferdig på skolen før halv fire. Skal man lage seg middag og trene litt før treningssenteret stenger kl 19. så kommer man så sent i gang med jobbingen at kafeene er blitt til utesteder. Heldigvis er ikke høysesongen for turismen kommet ordentlig i gang og hvis man tollerer høy dansemusikk kan man jobbe til ganske langt utpå kvelden.